MÅNEDENS INNSIKT
Det som er bra for naturen er også bra for mennesker

Månedens innsikt er en serie artikler om klimautfordringer, miljø og bærekraft laget av Kruser. Her vil vi snakke med spennende gjester fra relevante bransjer om troen og håpet på fremtiden og det grønne skiftet. Du vil bli oppdatert på fremtidens løsninger og ideer, kjernesaker og engasjement, med ekstra fokus på tanker rundt miljø og bærekraft til sjøs.

Ingrid Hvidsten Gabrielsen, rådgiver for naturmangfold i WWF Verdens naturfond, har mye kjærlighet for naturen. (Foto: Privat).

Ingrid Hvidsten Gabrielsen utnytter sin rolle i WWF til å dytte miljøpolitikken i riktig retning. Målet er et liv i pakt med naturen, og Gabrielsen har mange tanker om hvordan vi kan komme oss dit.

Hvem er du og hva jobber du med?

Jeg er Ingrid Hvidsten Gabrielsen – rådgiver for naturmangfold i WWF Verdens naturfond. Denne rollen bruker jeg til å fremme WWFs synspunkter i miljø- og natursaker. Rollen gjør meg også mer bevisst på egne handlinger og jeg forsøker å gjøre andre bevisste på sine valg.

Noen typiske oppgaver mine dager går til er å følge med på politiske og faglige diskusjoner, og å formidle informasjon. Dette gjøres via blant annet kronikker, foredrag og samarbeid med andre organisasjoner. Det er også et viktig arbeid å ha dialog med myndigheter og forvaltningen, og å vurdere effekten av ulike tiltak, og politiske forslag og vedtak.

Hvordan endte du opp i WWF?

Helt fra faren min lærte meg å dyrke poteter i hagen, og jeg dro på turer med speideren, har jeg visst at naturen er grunnlaget for vårt liv. Jeg utdannet meg opprinnelig innen skogbruk og jobbet i skognæringa i mange år. At det ble skogbruk var litt tilfeldig. Jeg bodde i et område med mye skogbruk, hadde samboer som jobbet i næringa og slapp å flytte for å studere.

Etter hvert ble samfunnsengasjementet større – og jeg opplevde at skogbransjen ikke hadde samme tilnærming til samfunn og miljø som meg. Da tok ønsket om å jobbe mer med kombinasjonen miljø og samfunn overhånd. Jeg valgte da en mastergrad i internasjonale miljøstudier. Her fikk jeg muligheten til å videreutdanne meg i en litt annen retning, men likevel bygge på kunnskapen og erfaringen jeg allerede hadde.

Etter å ha jobbet med utredninger i offentlig forvaltning og internasjonale prosjekter innen bioøkonomi i privat næringsliv var jeg klar for å gå dypere inn i norsk miljøpolitikk. Jeg ønsket å dytte miljøpolitikken i riktig retning – noe jeg fikk muligheten til i WWF.

LES OGSÅ: Kruser benytter «grønne» båtfendere fra Polyform

Gabrielsen på båttur med sin sønn. – Jeg blir selvsagt motivert av ungene mine – de skal også ha et levelig miljø i hele sin levetid (Foto: Privat)

Hva er dine kjernesaker? Hva jobber du og WWF for å endre eller forbedre?

Jeg jobber primært med ulike miljøutfordringer knyttet til arealbruk; å hindre nedbygging av natur og å sikre systemer for å restaurere ødelagt natur. Dette mener vi i WWF at kan kombineres ved at man legger en avgift på de som bygger ned natur. Denne avgiften brukes til å restaurere natur et annet sted i regionen. På denne måten vil vi at Norge ikke bare skal bli areal- og naturnøytrale, men faktisk få mer natur og fungerende økosystemer.

I tillegg jobber jeg en del med skogbruk, både å få økt skogvernet i Norge og å få gjort skogbruket mer miljøvennlig. Eksempelvis ved at man slutter med flatehogst som ødelegger leveområdene til dyr og planter. Ved å gå over til fleralderskogbruk, hvor man har flere treslag i ulike aldre, vil vi få bedre forhold for naturen.

I tillegg til å være opptatt av miljøet er jeg opptatt av sosial utjevning. Disse to sakene mener jeg spiller på lag. Ved å dele på ressursene i stedet for å eie alt selv bidrar vi til mer sosial likhet og mindre press på naturen. Derfor er jeg stor tilhenger av deleordninger, enten det er bibliotek, utlånsordninger for utstyr, eller bil- og båtdeling.

LES OGSÅ: Krusers kvinnelige kapteiner

Ved å dele på ressursene i stedet for å eie alt selv bidrar vi til mer sosial likhet, og mindre press på naturen. (Foto: Privat)

Hva motiverer deg til å holde på?

Det som motiverer meg er vissheten om at vi er avhengige av naturen og dermed må ta vare på den. Troen på at det nytter, at det er mulig å gjøre en forskjell og endre et system som ikke er bærekraftig – det skaper arbeidslyst. Det gjelder å ta med seg alle små seire for naturen og miljøet, og å ikke gi seg underveis. Små seire må brukes som en pådriver for å ta enda et skritt i riktig retning. Det som er bra for naturen er også bra for oss mennesker.

Da jeg jobbet i skogbransjen var jeg så heldig å få arbeide ute store deler av sommeren. Nå er det ikke så mye av det lenger, men jeg bor like ved skogen og prøver å komme meg ut med telt eller hengekøye alle deler av året. I sommer ferierte jeg først i båt på Sørlandet, før det ble fjelltur i Trøndelag og Dovre. Da fikk jeg beveget meg fra 0 til 2200 meter over havet, og dermed opplevd mye av Norges ulike høyder og varierte natur. Vi er utrolig heldige som har mulighet til å gjøre det på én sommer! Det kan vi ikke ta for gitt.

Ungene mine er selvsagt en motivasjonsfaktor – de skal ha et levelig miljø i hele sin levetid. Jeg blir også motivert av kollegaene mine. De har alle et veldig engasjement for miljøet og utfyller hverandre godt med sine ulike fagbakgrunner. Nå begynner ungene mine å bli tenåringer og synes ikke friluftsliv med mor er så morsomt lenger. Kjæresten min er heldigvis minst like glad i turer som meg. Naturen er en veldig fin arena for både rekreasjon og trening. Et godt sted å være uansett sinnstilstand og stressnivå.

Hvor ser du for deg at du og WWF er om 10 år?

Vi jobber for at vi selv skal bli overflødige, ved at menneskene begynner å leve i pakt med naturen. Dessverre tror jeg ikke det skjer innen 10 år. Da står vi nok fortsatt på og bruker kunnskap og fornuft for å påvirke politikerne til å føre en miljøvennlig politikk.

Vi kan ikke slutte å tro på fremtiden, men vi får dessverre litt for ofte påminnelser om at politikerne fortsatt trenger å dyttes i riktig retning. Først håper jeg på at verdenssamfunnet klarer å lande en god naturavtale i løpet av året. Den har blitt utsatt i to år nå grunnet pandemien. Deretter må den norske regjeringen være raske med å utarbeide en handlingsplan for å nå målene vi har forpliktet oss til. Det må føres en politikk som faktisk gjør det mulig å nå disse. Vi må raskt slutte å bygge ned ny natur, og heller restaurere den som er ødelagt ødelagt – både på land og i havet. Vi må selvsagt kutte klimagassutslippene. Naturen selv har løsningen på mange av problemene vi har skapt, men vi må lære oss å lytte til den.

LES OGSÅ: Frivillige rydder Norge for avfall – vil du være med?

Ingrid Hvidsten Gabrielsen har hatt et liv nært tilknyttet naturen. – Naturen selv har løsningen på mange av problemene vi har skapt, men vi må lære oss å lytte til den. (Foto: Privat)

Hva er dine tanker rundt miljø og bærekraft til sjøs?

Mange har nok lett for å tenke kun på det som skjer på land når man snakker om miljø. Men det meste av planeten vår er jo faktisk hav og sjø. Vi må ha gode arealplaner også for havet. Et representativt vern av havområdene, for å sikre naturen der også.

Naturmangfoldloven må utvides til å gjelde hele den økonomiske norske sonen, slik at vi kan verne og forvalte alle havområdene våre. Nå gjelder loven bare til 12 nautiske mil utenfor kysten. Store deler av norsk natur dekkes derfor ikke av loven.

Viktige reguleringer kan blant annet være etablering av flere marine nasjonalparker og verneområder. Vi trenger bedre retningslinjer for akvakultur, fiske og annen bruk av havet. Slik kan miljøet ivaretas bedre.

Båtlivet må ta hensyn til naturen slik vi forventer av landbasert friluftsliv. Det kan være kriterier knyttet til støy, utslipp og hastighet eller hvilke områder det er lov til å bruke. Det er satt klare målsettinger til overgangen til el-biler og utfasing av salg av biler på fossilt drivstoff. Så vidt jeg vet har man ikke de samme tankene rundt båter. Det er vel kanskje godt på tide å innarbeide det?

LES OGSÅ: Månedens innsikt med Peder Tellefsdal

Hvordan ser du for deg fremtidens båtliv?

Fremtidens båtliv må som annet friluftsliv spille på lag med naturen. Det kan innebære at det er områder som ikke skal brukes, eller at det kan være behov for andre typer reguleringer. Tradisjonelle båtmotorer lager mye støy, som er negativt for både dyr og mennesker. Dette er bedre med elbåter, men behovet for å ta hensyn til dyre-, fugle,- og planteliv er det samme.

– Mange har nok lett for å tenke kun på det som skjer på land når man snakker om miljø. Men det meste av planeten vår er jo faktisk hav og sjø. (Foto: Privat)

Hva tenker du om båtdeling og Kruser-konseptet?

Deling er bra! Vi bruker for mye ressurser og må satse mer på deling og gjenbruk fremover. At båtdeling nå er et tilbud er supert. Krusers tanke om miljøvennlige elbåter uten tradisjonelt bunnstoff er også lovende.