MÅNEDENS INNSIKT
Ved å bruke tid i naturen skjønner man hvor skjør den er

Månedens innsikt er en serie artikler om klimautfordringer, miljø og bærekraft laget av Kruser. Her vil vi snakke med spennende gjester fra relevante bransjer om troen og håpet på fremtiden og det grønne skiftet. Du vil bli oppdatert på fremtidens løsninger og ideer, kjernesaker og engasjement, med ekstra fokus på tanker rundt miljø og bærekraft til sjøs.

Martin Helseth – olympisk roer og fridykker – har naturlig nok en stor kjærlighet for havet. (Foto: Balint Czucz).

Martin Helseth har hele livet hatt en sterk interesse for havet – både livet under overflaten, men også hvordan næringslivet kan drives på en bærekraftig måte. I dag er han olympisk roer og vier mye av fritiden til fridykking i kampen mot marin forsøpling. Men initiativet stopper ikke her – Helseth har mye på agendaen mot en grønnere fremtid. 

Hvem er du og hva jobber du med?

Jeg er Martin Helseth. Først og fremst er jeg roer på landslaget med blant annet OL-deltakelse fra 2021, World Cup-medaljer, medaljer fra u23-VM og fem individuelle NM-gull.

Hverdagen består som regel av hard trening på vannet. Under konkurranser skal båten ros så fort som mulig over et to kilometer langt strekke – det er dette jeg må være i form til. 

Fridykking er favoritthobbyen min. Jeg bruker enhver mulighet til å trekke på meg våtdrakten for å tilbringe tid i vannet. I løpet av de siste årene har denne hobbyen blitt kombinert med en ny – nemlig å rydde marint avfall. Hver ledige søndag inviterer jeg alle fridykkerne jeg kjenner til å rydde havbunnen i et nytt område i Oslofjorden. Målet er å rydde 10 tonn avfall i 2022!

I tillegg er jeg bærekraftsambassadør for både EU og IOC (International Olympic Committee). Gjennom disse kanalene prøver jeg å lære mer om temaet, og forhåpentligvis inspirere andre til å ta grep.

– Jeg bruker enhver mulighet til å trekke på meg våtdrakten for å tilbringe tid i vannet. (Foto: Giacomo Broglio og Thomas Kleiven)

Hvordan endte du opp som olympisk roer og fridykker?

Det var i Ålesund jeg ble introdusert for rosporten gjennom Aalesunds Roklub. Etter videregående startet jeg på Handelshøyskolen i Bergen. Der ble jeg en del av satsingen mot OL i 2016 og måtte flytte til Oslo for å jakte de idrettslige målene mine.

Som fridykker tok jeg mitt første kurs da jeg var 11 år og har mer eller mindre holdt det gående siden da. Engasjementet mot marin forsøpling er noe som har vokst i meg de siste årene etter å stadig treffe på forsøplede områder når jeg er ute å fridykker. Det å treffe på bildekk, hvitevarer, sykler, engangsplast og annet skrot er veldig ødeleggende for den fine naturopplevelsen jeg er ute etter på fridykkertur. Dessverre er det mange forsøplede områder i Norge, og det vil jeg være med på å bekjempe. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg alltid ville ta med mer avfall til land enn fisk når jeg er ute å driver med undervannsjakt. Det endte fort opp med at jeg dro ut på ut på rene ryddeturer.

Da OL ble utsatt i 2020 valgte jeg å dra hjem til Ålesund og begynte å fridykke hver dag etter marint avfall. Jeg startet en spleis hvor 10 kr donert tilsvarte 1 kg avfall hvor giveren fikk se bilde av hva som var ryddet for sitt bidrag. I år har jeg invitert alle fridykkerne jeg kjenner til å være med på ryddeaksjonene.

LES OGSÅ: Frivillige rydder Norge for avfall – vil du være med?

Helseth ble introdusert for rosporten i Aalesund roklubb. Da OL ble utsatt i 2020 valgte han å begynne med fridykking etter marint avfall. (Foto: Free Diving Norway og Balint Czucz)

Hva er dine kjernesaker?

Jeg har hele livet hatt en sterk interesse for havet  – både livet i havet og hvordan man kan drive næringsliv til havs på en bærekraftig måte.

Å rydde havet for avfall er noe jeg vier mye av fritiden min til – dette er altså definitivt en kjernesak for meg. Fordi jeg gjerne vil oppfordre flere til å bidra har jeg tre tips i kampen mot marin forsøpling:

1. Reduser eget plastbruk der du kan. Vi omgir oss med mange unødvendige plastprodukter.
2. Sørg for at plasten du bruker havner i en søppelkasse som ikke er full. Vind og fugler har en tendens til å slenge plasten ut fra overfylte søppelkasser. 
3. Ta søndagsturen til fjæra! Unge som gamle kan få en fin opplevelse av å rydde i strandlinja. Noen ganger finner man skjulte skatter.

Ved siden av ryddeaksjonene gjør jeg mitt beste for å holde meg oppdatert på hva som rører seg innen havbruk og andre liknende næringer. Jeg er svært interessert i å følge med på Norges satsningsområder. Det er innen dette feltet jeg kommer til å søke når jeg er ferdig med rokarrieren.

Jeg har flere sponsorer som driver innenfor det maritime. Her bidrar jeg blant annet som sparringspartner innen bærekraft. Jeg ønsker å bidra til trenden om å øke fokus på at næringene skal kunne holde på med sin aktivitet i overskuelig fremtid uten å forringe naturen man opererer i.

LES OGSÅ: Kruser benytter «grønne» båtfendere fra Polyform

Hver ledige søndag inviterer Martin alle fridykkerne han kjenner til å rydde havbunnen i et nytt område i Oslofjorden. Målet er å rydde 10 tonn avfall i 2022! (Foto: Vasco Pinhol)

Hva motiverer deg til å holde på?

Jeg mener at meningen med livet er å stå opp om morgenen med et ønske om å forbedre noe. Jeg er skremt over hvor fort vi mennesker har klart å utfordre jordens tåleevne. Det er en veldig sammensatt utfordring, og jeg ønsker at mitt avtrykk på jorden skal være minst mulig. Jeg ønsker å bidra til en positiv endring. Mitt hovedfokus er å gjøre noe med den marine forsøplingen som gjennom generasjoner har utviklet seg til å bli et massivt problem for dyreliv – på lengre sikt vil det også bli et større problem for mennesker. 

Jeg finner glede i alle endringer i positiv retning, og motiveres av å kunne gå foran som et godt eksempel og prøve å endre vanene til de rundt meg.

Martin Helseth har hele livet hatt en sterk interesse for havet  – både livet i havet og hvordan man kan drive næringsliv til havs på en bærekraftig måte. (Foto: Vasco Pinhol, Thomas Kleiven og Balint Czucz)

Hvor ser du for deg at du er om 10 år? Hva med havet?

Til alle som spør meg om hva fremtiden vil bringe liker jeg å spørre tilbake. “Klarer du å spå fremtiden din – om 10, 20 eller 30 år?”. Hadde du spurt meg for 10 år siden var jeg overbevist om at jeg skulle ha en konsulentjobb innen økonomi. Men slik ble det altså ikke. Livet tar stadig nye retninger og jeg vil helst ikke vite hvor livet tar veien frem i tid. 

Om 10 år er det mulig jeg fremdeles lever som toppidrettsutøver dersom helsen holder og jeg fremdeles syns det er gøy. Mer sannsynlig er det nok at jeg har en sivil jobb og har blitt voksen.. Tiden vil vise 🙂

Når det gjelder havet er det mye mer snakk om å ivareta det og planeten nå enn for 10 år siden. Jeg håper og tror det er en trend som vil fortsette. Det vil antakelig lønne seg for alle bedrifter å drive på måter som er bærekraftig, og trolig vil det oppmuntres til å ta i bruk ny og mer bærekraftig teknologi innen de maritime næringene.

Plastproblemet vil nok ikke være borte innen 10 år, men jeg håper at tilsiget av ny marin forsøpling vil avta på grunn av en rekke ulike tiltak både fra myndigheter, bedrifter og forbrukere.

Tilpasningene vil som alltid skje til ulik tid over hele verden, men det er viktig at noen går foran – dette tenker jeg at er en naturlig rolle for havnasjonen Norge å ta. Alt kommer ikke til å bli perfekt, men jeg håper og tror vi kan ta store skritt i riktig retning de neste årene. 

LES OGSÅ: Små grønne tiltak gjør store forskjeller!

Martin Helseth har troen på at trenden om å ivareta havet og planeten vil fortsette i årene fremover. (Foto: Lise Åserud)

Hva er dine tanker rundt miljø og bærekraft til sjøs?

Jeg tenker at maritime næringer i lang tid har drevet på måter som virkelig ikke er bærekraftige. Synet på havet som endeløst og at man kan herje som man vil holder heldigvis på å snu – selv om mange fortsatt har svin på skogen. Selv har jeg vært med på å avdekke blant annet dumping av fisk utenfor ulike fiskemottak, alvorlig organisert forsøpling og hører stadig historier om at dumping av avfall til havs fremdeles er vanlig praksis på noen båter.  

Jeg synes alle positive bærekrafttiltak – også innen såkalte “skitne næringer” – bør hylles. Vi trenger at alle ønsker å ta grep for at ting skal bevege seg i en positiv retning. Merkelappen “grønnvasking” må vi være forsiktig med. En liten innsats mot en grønnere retning hjelper i det store bildet. Videre kan vi oppfordre til større steg og at flere blir med på utviklingen. At enkeltbedrifter går foran som gode forbilder og tar på seg langsiktige merkostnader er noe det står respekt av. Dette burde belønnes i større grad enn det gjør i dag.

LES OGSÅ: Månedens innsikt med Ingrid Hvidsten Gabrielsen

Hvordan ser du for deg fremtidens båtliv?

Mennesker vil alltid dras mot sjøen. Følelsen av frihet, og lyden av bølgene som skvulper mot skrogsiden er noe jeg tror vi alltid ønsker å ha med oss i livet.

Det å eie båt særlig rundt de store byene er noe som er kostbart. Båtene ligger i all hovedsak i havnen og brukes kun noen få turer i året. Jeg tror at nye båtdelingstjenester vil kunne føre til en reduksjon av antall båter og bruken per båt vil øke. Dette vil være bra for både folks lommebøker og miljøet. 

I tråd med at resten av samfunnet gradvis elektrifiseres tror jeg det samme kommer til å skje i markedet for fritidsbåter. Utslippene fra dieselmotorene som finnes i de fleste båtene i dag er store, og noe vi er nødt til å redusere. Dette er et felt der det skjer store teknologiske fremskritt i dag og jeg tror at endringen vil kommer ganske hurtig i tiden som kommer. Først vil det nok være båtene som skal kortere strekninger, men etterhvert vil nok et funksjonelt ladenettverk komme på plass.

Martin Helseth tror at mennesker alltid vil dras mot sjøen. Følelsen av frihet, og lyden av bølgene som skvulper mot skrogsiden er noe han tror vi alltid ønsker å ha med oss i livet. (Foto: Thomas Kleiven og Vasco Pinhol)

Hva tenker du om båtdeling og Kruser-konseptet?

Jeg har vært så heldig å få disponere Krusers båter denne sesongen og har virkelig blitt stor fan av konseptet. Båtdeling er absolutt en del av fremtiden. Jeg tror og håper at dette konseptet vil vokse fremover og at flere vil få øynene opp for verdien av et slikt tilbud. Det er alltid båter ledig når jeg ønsker å dra på tur, det er enkelt og greit å komme i gang og det er vedlikeholdsfritt. Enda enklere enn jeg hadde trodd! 

Det at båtene er elektriske liker jeg også godt. Rekkevidden er ikke noen utfordring på utfluktene jeg har tatt. De er lydløse, enkle å føre og appen fungerer veldig fint. Jeg liker godt at tilbudet er delt inn i ulike prisklasser slik at man kan kan få tilgang til båtene uten at det nødvendigvis koster skjorta.

Hva er ditt største ønske?

Dette er et stort spørsmål – men i bunn og grunn handler vel alt om å være så lykkelig som mulig. Å gi en opplevelse av lykke til andre kan være vel så fint som å oppleve lykken selv.

Jeg finner mye lykke i gode naturopplevelser. Blant annet finner jeg lykke på 30 meters dyp, uten tank på ryggen, i selskap med folk jeg setter pris på. Lykken finnes definitivt også i det jeg krysser mållinjen først i en regatta. Jeg har nok mange små ønsker, men alle bunner i det samme resultatet.

At lykken ikke skal ødelegges av en forsøplet havbunn og andre naturkatastrofer sier vel seg selv. Så da er det bare å fortsette ferden mot en grønnere fremtid.

Mitt håp for fremtiden er at flere skal få øynene opp for hva vi faktisk omgir oss med og at man lærer seg å bli glad i omgivelsene våre. På den måten tror jeg flere vil tenke seg bedre om før de tar beslutninger som er inngripende i omgivelsene våre. Noen ganger er det bedre å tråkke på bremsen fremfor gasspedalen.

Jeg tror det er lett å glemme tilhørigheten vi har til naturen når flesteparten av oss oppholder oss i urbane strøk nesten hele livet. Vi er vant til at alt rundt oss er ordnet. Mat fra hele verden kan kjøpes på butikken og man kan nå i teorien leve hele livet sitt innendørs.

Jeg tror det finnes en verdi i å bruke mer tid ute. Det er mye lettere å ta vare på noe man har et nært forhold til enn det som for mange kan virke litt fjernt. Særlig livet i havet er noe de fleste i liten grad kjenner til, så jeg ønsker å formidle gleden og mysteriene som finnes under overflaten. Ved å bruke tid i naturen skjønner man hvor skjør den er.

Martin Helseth tror det er lett å glemme tilhørigheten vi har til naturen når flesteparten av oss oppholder oss i urbane strøk nesten hele livet. (Foto: Free Diving Norway)